10 teknologier for å elektrifisere fremtiden: sirkulær plast

Plast er ikke bra for miljøet: alle vet det og alle prøver å unngå det, eller i det minste sortere det bedre. Problemet ligger i de dårlig administrerte og ukontrollerte plastavfallsstrømmene som setter økosystemer rundt om i verden i fare:

• Over 460 millioner tonn plast ble produsert i 2019
• Opptil 50 % av plastavfallet ble sendt til deponi
• Til tross for dagens initiativ og innsats, er mengden plast i havene anslått til å være rundt 75-199 millioner tonn. I følge Ellen MacArthur Foundation vil det innen 2050 og uten tiltak være like mye plast som fisk i havet (1 kg for 1 kg).
  
  I tillegg til ressursforvaltning og forurensningsspørsmål har plastmaterialer innvirkning på klimagasser.

For å møte det økende volumet av plast som produseres, brukes og dumpes, må industrien utvikle seg til en fullstendig sirkulær modell der utgåtte plastprodukter ikke kastes, men transformeres for å skape NYE verdier. Innovasjon, regulering og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å muliggjøre denne overgangen.

Plastmateriale: allsidig og uunngåelig

Plastproduksjon i industriell skala startet for alvor på 1940-tallet og økte raskt på 1950-tallet. Siden den gang har mer enn 8 milliarder tonn plast har blitt produsert over hele verden (Geyer et al., 2017). Det er ikke noe tvil om at plast er et mye brukt materiale. 

Plast har mange store fordeler slik som et høyt styrke-til-vekt-forhold, og muligheten til å skreddersy de fysiske egenskapene til å være harde eller myke avhengig av behov.  For eksempel er bruken av plast fortsatt svært viktig i utformingen av blant annet kabler på grunn av dets egenskaper: mekaniske, dielektriske, bearbeidbarhet, holdbarhet også videre. 

Denne allsidigheten og holdbarheten, kombinert med de lave kostnadene ved plastproduksjon, er hovedårsaken til at plast for tiden brukes i nesten alle sektorer.

En nødvendig overgang til sirkulær plast

I dag er kommer nesten all plast fra materialer laget av fossil energi (først og fremst olje og gass). Dette forårsaker ikke overraskende flere problemer:

• Hvis avhengigheten av plast fortsetter, vil den representere 20 % av det årlige globale oljeforbruket innen 2050.
• Klimagassutslipp for plast vil nå 1,34 gigatonn per år innen 2030 hvis det fortsetter i sin nåværende form
• Verdenssamfunnets evne til å holde temperaturstigningen under +1,5°C eller til og med +2°C innen 2100 vil være truet.

Dessverre kommer avfallshåndtering og resirkulering av plast til kort. Det fører til at plastforurensningen vokser. Det er faktisk anslått at bare 9 % av plastavfallet blir resirkulert, og 22 % blir feilforvaltet. På grunn av materialets holdbarhet og styrke, forblir plastavfall i miljøet og det tar tiår eller til og med århundrer å bryte ned naturlig. Det gir tap av biologisk mangfold og endring av økosystemer (MacLeod et al., 2021).

Forhåpentligvis er det fremdeles mulig å gjennomføre den nødvendige endringen.

• Resirkulering: Selv om resirkulering i dag er den enkleste og mest brukte løsningen for å omdanne plastavfall til nye produkter, kan det gjøres innsats når det gjelder sortering og separering. Gjennom gjenbruk (direkte gjenbruk av avfall), mekanisk resirkulering (knusing/pulverisering etter en sortering/separering for eksempel) og kjemisk resirkulering (med oppløsning, depolymerisering eller konvertering) kan vi nærme oss resirkulering av plast med ulike nivåer av kompleksitet og kvalitet.

• Bioplast: Plast som er biologisk utvunnet og/eller biologisk nedbrytbart kan øke sirkulæriteten og minimere karbondioksidutslipp forårsaket av bruk av konvensjonelle fossile råvarer. Disse biomaterialene kan enten være klassisk plast laget av bioråvarer (polyetylen fra sukkerrør for eksempel) eller biomaterialer som finnes direkte i naturen (stivelse, biobaserte myknere ...).
   
• Økodesign: Prinsippet for økodesign handler om å ta hensyn til hele livssyklusen til produktet, fra materialene som brukes til gjenvinning og resirkulering, og å ta hensyn til dette i tidlige stadier, dvs. under materialutformingen. Dette betyr for eksempel bruk av resirkulerte eller biobaserte materialer, øke produktets levetid, velge materialene for å lette resirkuleringen, eller redusere vekten av plast som brukes.

Nexans og sirkulær plast

Den største utfordringen med industriell aktivitet er å drastisk begrense påvirkningen på miljøet. Men hva gjør egentlig vi i Nexans for å redusere våre klimautslitt og plastforbruk?

Miljøutfordringer står i sentrum for utviklingen av Nexans kabelløsninger. Vi skal redusere det miljømessige fotavtrykket til kablene våre og har som mål å finne opp innovative materialer som kombinerer økodesign, ytelse, holdbarhet og resirkulerbarhet.

Nexans har blant annet:

• Lansert et selskapsomfattende initiativ for å bruke 30-60% resirkulert plast i kabelfamilier over hele elektrifiseringskjeden.
• Mål om å resirkulere 100% av produksjonsavfallet innen 2030
• Jobber for å forbedre resirkuleringen av utgåtte kabler
• Tilbudt å samle og ta hånd om kundenes avfall gjennom ulike ordninger

Innovasjon vil være nøkkelen til overgangen fra en lineær til en sirkulær modell for plastmaterialer. Det krever utvikling av spesifikke teknologier, men vil også måtte inkludere forsyningskjede- og forretningsmodellkomponenter som kun vil være mulig gjennom økosystemer.